Kvinnestemmerett

“Er det rimeligt og retfærdigt, at kvinder faar stemmeret?”

Allmenn stemmerett har ikke alltid vært en selvfølge, og i tiårene før 1913 ble spørsmålet om det var rimelig og rettferdig at kvinner skulle få stemmerett heftig og hyppig debattert – blant annet i Den selskabelige Diskussionsforening i Horten (april 1896) der dette sitatet er hentet fra.

Hvordan utviklet stemmeretten seg og hvem fikk avgi stemme? Hvordan var valgdeltakelsen i de første årene? Under fanen Stemmeretten kan du i tillegg finne litt statistikk og hvordan man organiserte valg. Men intet jubileum uten sentrale aktører. I vår region er det noen kjente og noen ukjente kvinnestemmer. Mange har hørt om Betzy Kjelsberg og Marie Høeg, men hvem har hørt om Thea Ebbell eller Lagertha Broch?

Et blomstrende foreningsliv dannet basis for disse kvinnene. Det var her de sto fram og det var her de engasjerte medsøstre til debatter og foredrag og til sosiale tiltak. De startet foreninger og organiserte virksomheter. Pionerene var ikke mange, men de var svært aktive. Kvinner skulle oppdras til ansvarsbevisste og deltakende samfunnsborgere – på linje med  menn. Her presenteres noen slike kvinnesaksforeninger.

Vi følger utviklingen i de første årene inn på 1900-tallet da kvinnene gradvis fikk utvidet stemmeretten. I hovedsak behandler vi utviklingen fram til full stemmerett i kommunal sektor i 1910 og det etterfølgende valget i 1913.

Vi representerer kommunale og private arkiver i fylkene Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud, og kildene til denne nettsiden er primært hentet fra våre arkiver.

Denne nettsiden er vårt felles bidrag til Stemmerettsjubileet 2013.
Logo1_sh