06/6/13

Thea Ebbell

Thea Ebbell fotoDorothea Margrethe (Thea) Ebbell (1844-1919) var en aktiv samfunnsdebattant som ikke var redd for å dele sine meninger med offentligheten. En viktig sak for Ebbell var kvinners stemmerett. Gjennom organisasjonsarbeid, aviser, tidsskrifter og foredrag oppfordret hun kvinner til stå sammen. Hun satt i bystyret i Drammen som representant for avholdsfolket tidlig på 1900-tallet.  

Thea Ebbell var født i Bergen i 1844, men vokste opp på Lerberg i Hokksund. Hennes far, Christian Rasmus Hansson, var sorenskriver i Eker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Hun giftet seg med sorenskriverfullmektig Joachim Ebbell fra Grimstad i 1866 og flyttet til hovedstaden. I 1877 ble Thea enke med omsorg for tre barn, to gutter på 10 og 8 år og en datter på 2 år. Datteren Inger døde i ung alder. Thea Ebbell døde i april 1919 og ligger gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Uten inntekt og faglig utdannelse, men med gode kunnskaper og mange interesser, startet hun en karriere som lærerinne. Det skulle vise seg å være den rette veien for henne og hun flyttet etter hvert til Drammen hvor hun hadde slektninger. Her fikk hun skolepost ved Frkn. Wulfsberg og Bordoes pikeskole. Hun underviste blant annet i historie og religion – emner hun var spesielt opptatt av også utenom skolen. Hun avsluttet sin yrkeskarriere ved Drammens latinskole.

Samfunnsengasjement
Thea Ebbell var opptatt av at kvinner gjennom sin dyktighet fikk anerkjennelse. Selv viste hun vei gjennom sitt arbeid som lærer, sitt politiske engasjement, sin rike produksjon av artikler og innlegg i lokalaviser og riksaviser, i tidsskrifter som Urd, Husmoderen, Nylænde og Norsk skoletidende og gjennom diverse foredrag. Bredden i hennes interesser fremgår av kildene. Her kan vi lese om et dypt engasjement for mishandlede barn og motstand mot barnearbeid. Eller hennes bekymringer for alkoholens sosiale skadevirkninger i samfunnet og i familien. Hun behandler også teologiske problemstillinger og diskuterer moralske spørsmål. Ebbell oppnådde dessuten å få en dansk utmerkelse for sitt engasjement for dyrebeskyttelsen.

Thea Ebbell kan tolkes som radikal og konservative på samme tid. Hun har en radikal ambisjon om å oppnå likeverd mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder, men er samtidig en dyp forsvarer av borgerlige verdier, familien og ekteskapet. Thea Ebbell hadde en sterk forankring i sin kristentro, men er kritisk til maktutøvelsen i Den Norske Kirke. Institusjonene skulle basere seg på likeverd mellom kjønnene og nettopp kampen for likeverd ble en rød tråd i mye av hennes arbeid. Hun kjempet en kamp for de undertrykte i samfunnet og mot utøvelse av makt på bekostning av svakere grupper. Kvinner måtte tro på kvinners evner og de kvinnene som sto på politiske lister, måtte få kvinnenes stemmer.

Den simple hemmelighed
Hun tok ofte utgangspunkt i lærerinnens situasjon – både kampen for kvinners utdannelse, for lik lønn og for kvinner som skoleledere. Blant annet er hun dypt frustrert over hvordan ” […] den ene pigeskole efter den anden gikk over til mandlige bestyrere; ikke saameget som et fagkursus for unge piger kunde oprettes, uden at det var en mand, som grep initiativet.” ”De skulde vist, hva de duede til; deri ligger den hele simple hemmelighed.”

Ebbell mente at kvinnene skulle ha tatt utdannelsesspørsmålet i egen hånd og selv opprettet utdannelsesinstitusjoner. Det er med overgangen til fellesskolen (folkeskolen 1889) hun gir uttrykk for en irritasjon over et manglende initiativ blant kvinnene.

Lad dem benytte anledningen!
25. november 1910 var det kommunevalg – og allmenn stemmerett for kvinner ble praktisert for første gang. I en avisartikkel i Morgenbladet fra 16.11.1910 [Kvinderne og kommunevalget], skriver Ebbell en appell til kvinner om å benytte stemmeretten. I innledningen stiller hun spørsmål om hvorfor kvinner ikke hadde en egen kvinneliste. Hun spør retorisk om det er ”[…] fordi de har saa liten tillid til kvinders tro paa kvinder?” Her hevder hun at ”[…] mænderne har for stor tilbøielighet til at holde sammen, har formegen solidaritetsfølelse, og kvinderne har altfor liten.” I artikkelen peker hun på hvilke områder kvinners deltakelse i politikken kan ha særlig betydning. Først og fremst er det spørsmål innenfor det moralske og åndelige området, det er arbeidet for syke og fattige kvinner og barn, det er ”sundhetsvæien”, boligsituasjonen med mer. Hva ville vel ikke en ”kvindelig sundhetsinspektør” kunne utrette for reinsligheten. ”Men kvinder vil idethele aldrig faa vise hva de duer til, saalænge der ikke er nogenlunde rimelig antall kvinder med blant dem,[…]” Hun avslutter med en appell: ”Og lad kvinder forstaa: Det er kvinder som paa valgdagen maa bære kvinder frem. De har anledning til det nu; Lad dem benytte anledningen.”

Organisasjonsliv
Thea Ebbell deltok i kommunepolitikken i Drammen som valgt representant for Avholdspartiet, men var også med i byens organisasjonsliv. Hun var blant annet aktiv i Drammen kvinneråd som var en paraplyorganisasjon for sosiale kvinneforeninger i byen. Dette var en lokal utgave av Norske kvinners nasjonalråd. Ebbell er ikke oppført som medlem av Drammen Kvinnsaksforening (1896), men derimot den mer radikale Drammen krets av Landskvinnestemmerettsforeningnen (L.K.S.F) fra 1898. I en periode satt hun også i styret. Også denne foreningen hadde det organisatoriske talentet Betzy Kjelsberg tatt initiativet til å stifte. I deres årsberetning fra 1909 (januar 1910) takkes både Ebbell og Kjelsberg for de foredrag (også nasjonalt) de hadde bidratt med for ”[…] at vække kvindernes interess for samfundsarbeidet i det heletat og særlig for den politiske stemmerets benyttelse ved høstens valg.” [stortingsvalg]

Der den yngre Betzy Kjelsberg tok utgangspunkt i erfaringer fra privat handel og kontor og etter hvert husmorrollen, hadde den 22 år eldre Thea Ebbell sin yrkeserfaring som lærer og husmor. De var begge en del av det samme miljøet i Drammen – et relativt lite, men aktivt foreningsmiljø der kvinner skulle søke kunnskap og innflytelse.

Kilder:
Arkivet etter Thea Ebbell, Drammen byarkiv

Thea Ebbell_70 år

05/30/13

Marie Høeg

Selvportrett av Marie Høeg. Foto: Preus Museum.

Selvportrett av Marie Høeg. Foto: Preus Museum.

«Hun kom som en hvirvelvind og vekket det søvnige Horten»

Virvelvind til søvnige Horten
Marie Høeg (1866-1949) kom til Horten sammen med sin kollega og livsledsager Bolette Berg i 1895. De to hadde da bodd og jobbet som fotografer i Finland, og tok med seg feministiske impulser fra dette landet som et par tiår senere (i 1906) skulle være det første i Europa til å innføre kvinnelig stemmerett.

Sitatet om virvelvinden som vekket Horten, er Lagertha Brochs omtale av Marie Høeg i 25-års jubileumsberetningen for Hortens Diskusjonsforening, der det også står at Høeg kom fra Finland med hjertet og tanken fylt av frihet og nye ideer om kvinnens rett i samfunnet.

Diskusjonsforening for kvinner
Det tok ikke lang tid før Høeg og Berg åpnet sitt fotoatelier i Torvgaten 9 i Horten. Det var også her det første og konstituerende møtet i «Den selskabelige diskussionsforening» fant sted året etter. Marie Høeg ble foreningens første formann – naturlig nok siden foreningen ble til takket være hennes initiativ og karismatiske organisasjonstalent. Høeg var aktivt med i denne og andre foreninger i byen frem til hun og Berg flyttet fra Horten i 1903.

Les mer om Hortens Diskusjonsforening her.

Kampen for kvinners stemmerett
Det var kampen for kvinners stemmerett som lå bak Marie Høegs engasjement i foreningen. Hennes tilnærming til kvinnesaken var også langt mer radikal enn tilfellet var for de andre kvinnene i diskusjonsforeningen.

Kun få uker etter det første møtet, samlet Høeg medlemmene til foredrag: «Stemmerett for kvinner». Hun gjennomgikk kvinners stemmerettslige stilling i øvrige land og fremholdt at «der, hvor kvinderne i en række af aar havde havt stemmerett, kommunal eller baade kommunal og statsborgelig, havde de kun øvet en meget gavnlig indflydelse paa det offentlige liv.» Hun trakk også frem at det var mange kvinner var lunkne og likegyldige i forhold til stemmerettskampen og at «disse var sagens værste modstandere». Foredraget avsluttet med at to spørsmål ble løftet frem for diskusjon:

  1. Er det rimeligt og retfærdigt, at kvinder faar stemmeret?
  2. Vil det være til gavn for vort samfund og for dem selv, at de faar stemmeret?

Det første punktet vakte ingen diskusjon, mens det andre gav anledning til et ordskifte.

Marie Høeg holdt fire foredrag om kvinnesaken og stemmerettens betydning for medlemmene i diskusjonsforeningen i årene 1896-1901.

Nasjonalt nettverk
Marie Høeg hadde et nasjonalt nettverk i kvinnesaksmiljøet. Hun meldte seg inn i Kvinnestemmerettsforeningen (KSF) i 1895 og stod på Gina Krogs side i striden som oppstod i 1898. Mens KSFs formann, Hagbard E. Berner, og nestformann, Anna Rogstad, mente at man skulle gå inn for begrenset stemmerett for kvinner, var Gina Krog og Marie Høeg kompromissløse: Alle kvinner skulle ha samme rettigheter, på lik linje med menn.

Etter at Landskvinnestemmerettsforeningen (L.K.S.F.) ble stiftet av Gina Krog som følge av striden, opprettet Marie Høeg Hortens ledd av L.K.S.F. Den 26. januar 1898 ble det holdt et møte i diskusjonsforeningen der Høeg oppfordret medlemmene til å melde seg inn i lokalforeningen – det var viktig for ledelsen å mobilisere medlemmer og støtte for stemmerettssaken utenbys fra.

Marie Høeg mente at spørsmålet om stemmerett for kvinner var hevet over partipolitikk. På et møte i diskusjonsforeningen 25. januar 1899, løfter hun frem det poeng at visse høyrefolk fra Horten og statsminister Hagerup (H) hadde talt for saken, mens Venstre ikke hadde programfestet stemmerett for kvinner. Det var derfor ikke riktig å kalle det for en venstresak, slik enkelte gjorde i debatten.

Samfunnsengasjement
I 1896 ble også Hortens Sanitetsforening stiftet. Marie Høeg ønsket at man der skulle ta opp kampen mot tuberkulosen, og i 1901 nedsatte sanitetsforeningen en komité på seks personer som skulle arbeide for saken. Høeg var formann og de andre var medlemmer av diskusjonsforeningen. Etter en tids innsats ble det klart at tuberkuloseproblematikken krevde en sterkere innsats, og Marie Høeg stiftet derfor Horten Tuberkuloseforening 11. mars 1903. I diskusjonsforeningens møteprotokoll fra 1903, kan man lese at det var kvinner fra denne foreningen, samt fra Hortens ledd av L.K.S.F., som var med på stiftelsesmøtet.

Til tross for at hun selv ikke var avholdskvinne, engasjerte Høeg seg også i avholdssaken. I mars 1897 arrangerte hun møte i diskusjonsforeningen om temaet og et par måneder senere kom hun i et foredrag inn på avholdsbevegelsens betydning for kvinnesaken i USA, der stemmerett var ansett som kvinnenes eneste anledning til å hindre salg av alkohol og dermed forhindre drukkenskap.

Fotografen Høeg
Marie Karoline Ludvikke Høegh ble født 15. april 1866 i Langesund – faren Hans Jacob Høegh sin fødeby. Moren, Bolette Jensine, f. Nordby, kom fra Tønsberg. Marie fikk tidlig elevplass hos en fotograf i Brevik, og videreutviklet seg siden som fotograf i Finland. Der hadde hun blant annet eget fotoatelier i Ekenäs og Hangö. Det er mulig hun i perioden i Finland også gikk i lære hos en utdannet fotograf i Russland. I 1892/92 annonserte hun i alle fall med at hun hadde videreutdannet seg som fotograf ved en av utlandets større atelierer. Mens de holdt til i Horten (1895 – 1903) var verdige portretter av byens borgere, i tillegg til en rekke byprospekter, Høeg og Bergs hovedgeskjeft og inntektskilde.

På 1970-tallet dukket det opp en serie fotografier etter de to kvinnelige fotografene. En rekke selvportretter av Marie Høeg vitner langt på vei om hennes personlighet. Den sterke kvinnesaksforkjemperen leker seg med både portrettgenren og utfordrer samtidens normative syn på kjønn og roller. Hun tøyer grensene for tradisjonell fremstilling av det kvinnelige og det mannlige ved å opptre som ulike identiteter: kortklippet med en flott mustasje, som polfarer i pels, ikledd undertøy med sigaretten hengende i munnviken, som gambler ikledd knebukser og hvit skjorte. Portrettene er humoristiske, men har en klar brodd – og må ha virket sterkt provoserende i sin samtid.

Et lite utvalg av Marie Høegs selvportrett – utlånt av Preus Museum – ses i galleriet under:

Etter Horten
I 1903 flyttet Marie Høeg og Bolette Berg til Kristiania. Engasjementet innenfor kvinnesaken og kvinnestemmerettsaken fortsatte, og i årene 1909-13 ledet Høeg Kristianias ledd av L.K.S.F.

Det profesjonelle arbeidet til de to kvinnene ble nå knyttet sterkere opp mot kunst og kunstformidling. I Rådhusgaten 11 åpnet de Berg & Høegs kunstforlag A/S, samt en gros papirforretning – og Marie Høeg ble valt til nestformann i Kunstforleggerforeningen. I 1914 kom trebinds-verket, «Norske kvinder» ut. Marie Høeg var medredaktør og initiativtager til bøkene, som omtaler en rekke av tidens fremtredende kvinner.
Marie Høeg og Bolette Berg bodde sammen i Kristiania resten av sine liv.

Kilder:

05/1/13

Lagertha Broch

Lagertha Broch i boken «Kapitler fra singellivets historier» (Tone Hellesund, Universitetsforlaget, 2003). Portrettet av er fra Nasjonalbibliotekets billedbase.

Portrettet av Lagertha Broch i boken “Kapitler fra singellivets historier” er fra  Nasjonalbibliotekets billedbase.

Lagertha Olea Sofie Broch ble født 27. januar 1864 i Horten, og døde i samme by i 1952. I mellomtiden, det vil si i hennes 88 år lange liv, var hun barnebokforfatter, illustratør og kvinnesakskvinne. Hun var også aktiv i Hortens Diskusjonsforening, blant annet som foreningens sekretær fra 1899-1909.

Diskusjonsforeningens sekretær
Det var slik, fordi hennes navn, navnetrekk og initialer til stadighet dukket opp i Hortens Diskusjonsforenings arkiv, at vi først fattet interesse for henne. I tillegg til å være sekretær, var Lagertha Broch redaktør av foreningens håndskrevne avis (Kvindsjaa) og kvinnen bak utformingen av foreningens symbol, Leirfivelen. Hun skrev dessuten jubileumsberetningen i 1921, da foreningen feiret sine første 25 år. Denne sirlig håndskrevne beretningen er heldigvis også bevart og trygt forvart i arkivet.

Lagertha Brochs signatur, 1921.

lagertha-broch_syrinprinsessene

“Syrinprinsessene” av Lagertha Broch.

Folkekjær barnebokforfatter
Vi visste ikke da at Lagertha Broch i sin tid var en folkekjær barnebokforfatter og illustratør, men et søk på internett førte oss raskt til flere av hennes vakre illustrasjoner på Norsk Biologforenings nettside og forumet “Spør en biolog”. Deres interesse for Lagertha Broch har sammenheng med “Naturens eventyr”, en barnebok med 28 fargelagte tegninger som fikk rosende omtale i en rekke aviser og blader da den kom ut i 1947. Hennes stil minner om Elsa Beskow både i motivvalg og teknikk. De to bøkene “Naturens eventyr” og “Haven på Lissom” viser også at Lagertha Broch hadde kunnskap om og interesse for botanikk og zoologi.

Dagboksnotater
En person som vet mer om Lagertha Broch enn de fleste andre er forskeren Tone Hellesund, som har fordypet seg i de 300 sidene med dagboksnotater og tilbakeskuende refleksjoner over tidligere perioder av livet, som Lagertha Broch skrev i årene 1895-1898, og som nå befinner seg i Håndskriftsamlingen på Nasjonalbiblioteket. Dette har blant annet resultert i hovedoppgaven “Al min længsel og uro – om einslege borgarskapskvinner rundt århundreskiftet” (1995) og boken “Kapitler fra singellivets historie” (2003).

Overbevist kvinnesakskvinne
I sistnevnte bok (side 20) skriver Hellesund at alle de tre Broch-søstrene ble regnet for å være overbeviste kvinnesakskvinner. Lagertha ble tidlig med i Den Selskabelige Diskusjonsforening, der hun som nevnt var både sekretær, redaktør og illustratør.

Hun satt også i styret for den lokale Landskvinnestemmerettsforeningen og i det første styret for Horten og Omegns Kvinneråd. Lagertha Broch skrev flittig i dags- og ukepresse, i tillegg til en rekke barneblad (Barnets Blad, Norske gutter og Børnenes jul). Gjennom sine innlegg i pressen agiterte hun særlig for kvinnesak og kvinnestemmerett, men også for spørsmål som “Skjønheden i hjemmet” og andre temaer.

Hortens Diskusjons 25-årsjubileumsberetning, ført i pennen av Lagertha Broch

Lagertha Broch skrev og illustrerte jubileumsberetningen i 1921, da Hortens Diskusjonsforening fylte 25 år.

Kilder:

04/30/13

Betzy Kjelsberg

Betzy KjelsbergBetzy Kjelsberg (1866-1950) var en viktig aktør i kvinnesakens pionertid i Norge. Men den lokale forankringen hadde hun i Drammen. Hun er født i Svelvik, men vokste opp i Drammen. Kjelsberg er kjent som en kvinnesaksforkjemper, lokalpolitiker (V) og Norges første fabrikkinspektør. Hun hadde et stort organisatorisk talent og stiftet flere foreninger i Drammen.  

Kjelsberg tok artium i Kristiania og ble der en del av nettverket til de unge kvinnesakpionerene. Men hun giftet seg tidlig med jurist (kandidat) Oluf Fredrik Kjelsberg og flytte tilbake til Drammen. Der fikk de barn og Betzy arbeidet på sin manns kontor. Den yrkesmessige erfaringen fikk hun fra handel og kontor, men det var rollen som husmor hun brukte for nå ut til kvinnene. Hun kunne både arbeide med å engasjere og bevisstgjøre kvinner for et samfunnsansvar og øke kunnskapen om oppgaver i hjemmet. Og Kjelsberg arbeidet parallelt med nettopp dette. I 1899 opprettet hun kvinnesaksforeningens husmorskole som var den første fagskolen i huslig økonomi i Norge.

Hun stiftet Drammen Kvindelige Handelsstand i 1894 – en fagforening for kvinner ansatt i handelen. Samme år stiftet hun Drammen Sanitetsforening. De gifte kvinnene var ikke en del av arbeidslivet og manglet en organisasjon. Kjelsberg bidro til å fylle dette tomrommet ved å delta i stiftingen av Norsk Kvindesaksforening i 1884 og selv stifte lokallaget Drammen Kvindesaksforening i 1896. I den sammenhengen var det særlig husmorskolen som institusjon og husmorlag Kjelsberg arbeidet for. Disse organisasjonene gav også en mulighet for gifte kvinner til å delta i organisasjonslivet. Men parallelt var det stemmerett for kvinner en kampsak. Derfor var det nok ikke unaturlig at det nettopp var Betzy Kjelsberg som stiftet Drammen krets av Landskvinnestemmerettsforeningen (L.K.S.F.) i 1898. Der lå også kravet om full stemmerett for kvinner.

I årsberetningene etter D.L.K.S.F ser vi blant annet hvordan lokallaget arbeider og deres aktivitetsnivå. Fra januar 1910 kan vi lese at lokallaget i Drammen har 160 medlemmer, at deres økonomiske stilling er god, og at det var avholdt fire styremøter. Kjelsberg reiser som en av to representanter fra Drammen til landmøte for LKSF i 1909. Her ble det blant annet planlagt en rekke foredrag rundt om i landet med tanke på stortingsvalget i 1909. Lokallaget takker blant annet Kjelsberg for den støtte hun med sine foredrag har ytt foreningen – ”[…] særlig for den politiske stemmerets benyttelse ved høstens valg.”

Betzy Kjelsberg og Hortens Diskusjonsforening
Over flere tiår holdt Betzy Kjelsberg foredrag for medlemmene i Hortens Diskusjonsforening:

  • 1900 – “Kvinnenes praktiske arbeide i Drammen”
  • 1910 – “Inntrykk fra Finland”
  • 1914 – “Kvinnene og krisen”
  • 1918 – “Kvinderne og rationeringen”
  • 1938 – “Gjennem Amerika”

Etter hennes første besøk i diskusjonsforeningen – 25. april 1900 - ble følgende referert i foreningens møteprotokoll:

“Foredraget indlededes med en liden redegjørelse for, hvad vi kvinder egentlig vil, og hvad kvindesagsbevægelsens formaal er. Det er at skaffe hver enkelt kvinde den hende tilkommende ret paa grundlag af, at hendes evner og anlæg gives anledning til at udvikles paa den bedste og for hende meste praktiske maade. – Fru Kjeldsberg gjennemgik en del af de nu bestaaende samfundslove for at paavise, hvor mangelfulde disse er, og hvilke forandringer, der maatte kunne gjøres til værn og hjælp for kvinden. Derfor er det, hun først og fremst bør arbeide for, det er – stemmeret!”

Videre kan vi lese:

Fra foreningens møteprotokoll etter Betzy Kjeldsberg foredrag i 1900.
Fra foreningens møteprotokoll etter Betzy Kjeldsberg foredrag i 1900.

“… maalet er og bliver: stemmeretten! Denne vil give kvinden fuldt ansvar og forpligtelse; og hun vil modnes ligesom mændene. For at tage et eksempel. Det er en stor uretfærdighed saaledes som det staar nu: Begge kjøn straffes efter og adlyder de samme love; men være med at skrive disse love – det er kvinden ikke værdig til! Ligesom det behøves to til at styre et godt hjem, er dette nødvendigt i samfundet; og kvindernes natur vil ikke forandres ved at deltage i samfundsarbeidet.”

Telegram fra Betzy Kjeldsberg til Hortens Diskusjonsforening i anledning deres 50-års jubileum.
Betzy-Kjeldsberg

En roll-up produsert av IKA Kongsberg med bakgrunn i arkivkilder fra hennes arbeider som fabrikkinspektør.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder:

03/29/13

Gina Krog

avertissement-gina-krog11. november 1898 kom Gina Krog for første gang til Hortens Diskusjonsforening og holdt foredrag. Det var en stor dag for medlemmene, som både annonserte besøket i den konservative lokalavisen, Gjengangeren, og lot ikke-medlemmer få delta mot å betale 10 øre i entré.

I sitt foredrag «Norske kvinder og norsk folkestyre» viser Krog til sosial og politisk urettferdighet rundt i Europa. Hun fremholder at elendigheten oppstår fordi den ene halvdelen av menneskehetene, kvinnene, utelukkes fra samfunnstyringen – og folkestyret derfor kun gjennomføres halvveis. De to kjønn er så forskjellige, hevder Krog, at de umulig kan ivareta det andres interesser. Utfra «simpel rettfærdighet» må kvinner derfor få stemmerett.
dikt-til-gina-krog-kvindsjaForedraget ble «paahørt med spændt interesse og lønnedes tilslut med kraftigt bifald». I Kvindsjaa kunne man lese flere dikt som hyllet den sentrale kvinnesaksforkjemperen.

Men avisen Gjengangeren skrev etterpå: «Den almindelige stemmeret anser vi for en ulykke for alle folk, men vi tror ulykken vil bli enda større hvis kvinderne kommer med. Ikke fordi de er kvinder, men fordi de udgjør saa store masser.»

I 1900 kom Gina Krog tilbake med et foredrag om Camilla Collett, og ytterligere fem år senere foreleste hun om Mrs. Perkins Gilman, hennes skrifter og ideer.

Gina Krog (1847-1916) var en radikal forkjemper for kvinners rettigheter. Mens andre kvinnesakskvinner godtok kompromiss for å komme et stykke på vei, firte Gina Krog aldri på kravet om full økonomisk og politisk likestilling med menn.

Hun var sentral i organiseringen av den norske kvinnebevegelsen, særlig i kampen for kvinners rett til å stemme. Hun deltok også i det internasjonale arbeidet for kvinners stemmerett.

Krog etablerte Norsk Kvinnesaksforening (1884, viseformann til 1888), Kvindestemmeretsforeningen (1885, formann), Landskvindestemmeretsforeningen (1898), Norske Kvinders Nasjonalråd (1904, formann frem til 1916) og var regjeringens representant i Den Internasjonale Stemmerettsallianse.

Krog var også eneveldig redaktør i bladet Nylænde i perioden 1887-1916.

Hyllest til Gina Krog i Kvinnsjaa, november 1898.

Hyllest til Gina Krog i Kvinnsjaa, november 1898.

Kilder: