Drammen Kvinnesaksforening

drammen-kvinnesaksforening2Drammen Kvindesagsforening ble stiftet 19. mai 1896. Betzy Kjelsberg ble formann ved det første styrevalget i oktober 1897. Formålet var å virke for å skaffe kvinner deres selvfølgelige rett og plass i samfunnet. De skulle arbeide for kvinnenes dyktighet i hjemmet og være på vakt mot overgrep og undertrykkelse eller tilsidesettelse av kvinner på alle samfunnstrinn.

Utrettelig arrangerte de møter med opplysende foredrag, bidro selv med foredrag og deltok på kvinnesaksmøter i inn- og utland. De var dyktige nettverksbyggere og stod i nær kontakt med mange kvinneforeninger og støttespillere i politiske kretser både lokalt og nasjonalt.

Stemmeretten
Foreningen var ikke direkte med i stemmerettskampen. Ikke fordi det ble ansett som uviktig, men det var et krevende arbeid som krevde en stor og konsentrert innsats. Som en spydspiss i dette arbeidet ble derfor Drammen Kreds av Landskvindestemmerettsforeningen stiftet i 1898, etter initiativ fra Betzy Kjelsberg og Kvindesagsforeningen.

Mange var medlemmer i begge foreningene og felles møter ble holdt. Ved kommunevalget i 1901 gikk kvinneforeningene sammen om å stille en egen upolitisk liste med kvinnelige kandidater. Othilie Margrethe Bie og Thrine Dietrichs (Anne Cathrine Dietrichs) ble valgt inn i bystyret. Dette var en seier som ble feiret med en stor fest på Børsen i Drammen i januar 1902, hvor de to var æresgjester. Av andre gjester bør nevnes fru Statsminister Randi Blehr og, selve høvdingen i norsk kvinnebevegelse, Gina Krog.

Feste- og arbeidsanvisningskontoret
Den første praktiske oppgaven foreningen startet var et feste- og arbeidsanvisningskontor. Det var et arbeidsformidlingskontor for unge kvinner som søkte tjeneste.  Her ble det ble også gitt veiledning og juridisk hjelp. Kontoret var i drift fra 1898 til 1908 da Drammen kommune opprettet sitt eget arbeidskontor.

Husmorskolen
Den neste oppgaven var å starte en husstellskole. Og i januar 1899 ble dette til virkelighet med kokekurs på kveldstid i lånte lokaler ved Folkeskolens Skolekjøkken på Strømsø i Drammen. Etter noen måneder ble det leid en større leilighet i Nedre Storgate 8 for å samle og utvikle virksomhetene under ett tak. Det ble innredet husmorskole, Festekontoret flyttet inn her, det var lesesal, møterom og til og med kafé i noen år. Bestyrerinnen for Festekontoret og lærerinnen bodde her. De nye lokalene ble døpt ”Kvindernes Hjem”. Midler til driften ble skaffet til veie av innsamlede midler, donasjoner, legater og støtte fra offentlige og private institusjoner.

Kvindernes Hjem
Husmorskolen ble en suksess og var foreningens hjertebarn, men snart ble det for liten plass. I 1902 ble det besluttet å danne ”AS Kvindernes Hjem”, med formål å kjøpe og drifte en egen eiendom. Samme år ble Nedre Storgate 17 kjøpt. Nå ble det også internat for elevene. Norges første husmorskole var et faktum, og dette vakte oppsikt helt inn i stortinget.

Over noen år ble også dette huset for lite, og i 1917 ble Øvre Torggate 18 kjøpt og virksomheten flyttet dit. Driften fortsatte til 1940, da skolen måtte nedlegges. Den kom aldri i gang igjen, og eiendommen, som hadde vært et hjertebarn, ble etter hvert et smertebarn. Vedlikeholdskostnadene ble stadig større, og i 1964 ble eiendommen solgt og huset kondemnert.

Jubileumsberetninger Her kan du bla i og lese tre av Drammen Kvinnesaksforenings jubileumsberetninger:

Andre foreninger
Fra Drammen Kvinnesaksforening er det utgått tre andre foreninger:

  • Drammen kvinneråd (1903)
  • Drammen Kreds av Landskvindestemmerettsforeningen (1898)
  • Drammen og Omegn Husflidsforening (1902)

I dag
Drammen kvinnesaksforening eksisterer fortsatt som et lokallag under Norsk kvinnesaksforening, og kjemper fortsatt for at kvinner skal ha de samme rettighetene og mulighetene for menn på alle områder av samfunnet. Les mer om Lokallaget i Drammen her.

Kilder:

Arkivet er digitalisert. Her er et utdrag av styreprotokollen fra 1954.

drammen-kvinnesaksforening