Hestehovens symbolikk

Våren 1898 ble medlemmene i Den Selskabelige Diskussionsforening i Horten anmodet om å delta i en konkurranse for utvelgelse av emblem til foreningen. Det var viktig å ha et symbol å samles om. Det kom inn mange forslag, med gode begrunnelser for blomstens egnethet. Flere ønsket «rosen, som ikke ustraffet lader sig knække» – men det var til slutt Lagertha Broch som fikk gjennomslag sitt forslag: den gule leirfivelen:
A1061f0008005-smal2

 “Lerfivelen har omtrent alle de egenskaber de andre ikke har.

Den kryber ikke i skjul bag skogens trær (mandfolkene?) som blaaveisen.

Den sprer sig udover bakker og gjerder og marker under aaben himmel, den er en ægte hjemlig plante, vokst op af den haarde, ufruktbare bund, og er en haardfør blomst.

Stormen jager over den, regnet pisker den, den staar lige faste og lige ren, thi den er sterk.

Og skjønt rig på skjønhed overser den ingen, og ingen saarer sig paa den.

Men frukten, frøet, det flyver næsten usynlig omkring og daler ned, hvor man mindst skulle vente det.

Er den saa ikke det rette symbol paa vor forening? 

Som søstre skal medlemmerne holde sammen som dens kurvkrone: som den skal vor forening vokse frit, trænge gjennem overalt, lyse op i de udyrkede lænder, sikker og fast skal dens fremgang være, og frøet skal med tiden sprædes i alt videre og videre kredse.»

 

 

Lagertha Broch utførte også tegningen til emblemet, som første gang ble brukt utad ved Kvindernes fredsdemonstrasjon i 1899, og internt i mange sammenhenger, blant annet som motiv på foreningens internavis, Kvindsjaa.

I 1901-03 ble leirfivelen laget som foreningsnål hos gullsmed Thune i Kristiania, og på 1920-tallet ble Th. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg engasjert til å lage en sølvkniv utsmykket med leirfivelen. Kniven ble brukt som gave til de som for første gang holdt et foredrag eller innledning i foreningen, såkalt ”jomfrutalere”.