Hortens Diskusjonsforening

«Foreningens formål er at samle kvinder til diskussion om tidens spørgsmaal, særlig de, som angaar kvindens stilling».

4. mars 1896 ble “Den selskabelige Diskussionsforening” stiftet i Horten med 40 kvinner til stede. Stiftelsesmøtet var et resultat av at innflytteren Marie Høeg hadde fått fra positivt svar fra en håndfull interesserte og det hadde blitt dannet en forberedende komite som innkalte til et første konstituerende møte i Høegs og Bergs fotoatelier i Torvgaten 9 i Horten. Marie Høeg ble valgt til foreningens første formann.

Det første styret i Hortens diskusjonsforening

Ufarlig selskapelig
At foreningen de første årene ble kalt “Den selskabelige Diskussionsforening”, har sammenheng med at man ikke ønsket å virke provoserende. På denne tiden var kvinner som kjent oppdratt til å tie i forsamlinger, og en ren diskusjonsforening – uten det formidlende selskapelige ordet – ville kunne føre til at byens menn nektet sine kvinner og døtre å delta på møtene. Av samme grunn ble foreningens møter først bare kunngjort ved muntlig beskjed og fra 1899 per brevkort. Først i 1910, da kvinnesaken var blitt et etablert tema i norsk samfunnsliv, ble møtene avertert i Hortens lokalavis Gjengangeren. Samtidig gikk foreningen over til å hete ”Hortens Diskusjonsforening”.

Ta ordet!
Første punkt i foreningens vedtekter, som også er gjengitt i sitatet innledningsvis, viser at formålet var å samle kvinner til diskusjon om kvinnens stilling. FForeningens formål er at samle kvinder til diskussion om tidens spørgsmaal, særlig de, som angaar kvindens stilling

Foreningen var en forskole for kvinner for deltakelse i det offentlige liv, og det å debattere måtte læres. Møtene i diskusjonsforeningen foregikk slik at en person holdt et foredrag om et aktuelt tema, som deretter ble diskutert av medlemmene. For å unngå at kvinnene skulle vegre seg for å ta ordet ble det vedtatt at det ikke var lov å snakke om religion og politikk på møtene. Det var heller ikke lov å kritisere foredragsholdere og debattanter. Både foredrag og diskusjonen etterpå er grundig referert i møteprotokollene som finnes i arkivet.

Fordi det i foreningens første levetid naturlig nok var vanskelig å få kvinnene i foreningen til å tale og diskutere, ga foreningen ut en egen avis – Kvindsjaa - som skulle gi medlemmene mulighet for å lufte sine synspunkter anonymt om de ønsket det. Avisen, som eksisterte fra 1898 til 1902, var håndskrevet og ble lest høyt på foreningsmøtene. Avisens redaktør var Lagertha Broch. Se eksempler fra Kvindsjaa her.

I tidsrommet 1896-1908 abonnerte foreningen i tillegg på flere kvinnetidsskrifter fra Norge (Nylænde, Urd, Husmoderen), Sverige (Dagny, Nutid) og Danmark (Kvinden og samfunnet).

nylaende-abonnement

Kvittering for abonnement på Nylænde.

Nylænde

Gina Krog var eneveldig redaktør av Nylænde.

 

 

 

 

 

 

 

 



På dagsorden
Allerede i april 1896 holdt Marie Høeg sitt første foredrag om stemmerett for kvinner i diskusjonsforeningen. To spørsmål var oppe til diskusjon:

diskusjon2-stemmerett-spm-1

Første punkt, om det var rimelig og rettferdig at kvinner skulle få stemmerett, førte ikke til noe ordskifte (alle var enige), men det gjorde spørsmålet om det ville være til nytte for samfunnet og kvinnene selv å få stemmerett. Hele diskusjonen, og hvem som sa hva, kan leses i møteprotokollen i arkivet.

Men det var ikke bare kvinnesak og stemmerett på foreningens dagsorden. Alle slags temaer ble diskutert; kvinners bruk av korsett, reguleringsplanarbeid, rasisme, husstell, barneoppdragelse, reisebeskrivelser og Mozart. Foredragsholderne kom både fra egne rekker eller ble hentet inn utenfra, og en rekke kjente navn har stått på talerstolen, blant andre Gina Krog og Betzy Kjeldsberg.

Leirfivelen – foreningsemblemet
Hestehoven – leirfivelen – ble valgt som emblem og symbolbærer for Hortens Diskusjonsforening, et valg som langt fra var tilfeldig. Mange blomster hadde vært oppe til vurdering og diskusjon, men valget falt altså på den hardføre gule vårblomsten. Les mer om symbolikken her.

Diskusjonsforeningen i dag
Foreningen er Norges eldste fortsatt eksisterende diskusjonsforening. Formålsparagrafen står i dag uendret, om man ser bort fra nye rettskrivningsregler. Se: www.hortens-diskusjonsforening.com

Les mer om arkivet etter Hortens Diskusjonsforening her.