05/30/13

Marie Høeg

Selvportrett av Marie Høeg. Foto: Preus Museum.

Selvportrett av Marie Høeg. Foto: Preus Museum.

«Hun kom som en hvirvelvind og vekket det søvnige Horten»

Virvelvind til søvnige Horten
Marie Høeg (1866-1949) kom til Horten sammen med sin kollega og livsledsager Bolette Berg i 1895. De to hadde da bodd og jobbet som fotografer i Finland, og tok med seg feministiske impulser fra dette landet som et par tiår senere (i 1906) skulle være det første i Europa til å innføre kvinnelig stemmerett.

Sitatet om virvelvinden som vekket Horten, er Lagertha Brochs omtale av Marie Høeg i 25-års jubileumsberetningen for Hortens Diskusjonsforening, der det også står at Høeg kom fra Finland med hjertet og tanken fylt av frihet og nye ideer om kvinnens rett i samfunnet.

Diskusjonsforening for kvinner
Det tok ikke lang tid før Høeg og Berg åpnet sitt fotoatelier i Torvgaten 9 i Horten. Det var også her det første og konstituerende møtet i «Den selskabelige diskussionsforening» fant sted året etter. Marie Høeg ble foreningens første formann – naturlig nok siden foreningen ble til takket være hennes initiativ og karismatiske organisasjonstalent. Høeg var aktivt med i denne og andre foreninger i byen frem til hun og Berg flyttet fra Horten i 1903.

Les mer om Hortens Diskusjonsforening her.

Kampen for kvinners stemmerett
Det var kampen for kvinners stemmerett som lå bak Marie Høegs engasjement i foreningen. Hennes tilnærming til kvinnesaken var også langt mer radikal enn tilfellet var for de andre kvinnene i diskusjonsforeningen.

Kun få uker etter det første møtet, samlet Høeg medlemmene til foredrag: «Stemmerett for kvinner». Hun gjennomgikk kvinners stemmerettslige stilling i øvrige land og fremholdt at «der, hvor kvinderne i en række af aar havde havt stemmerett, kommunal eller baade kommunal og statsborgelig, havde de kun øvet en meget gavnlig indflydelse paa det offentlige liv.» Hun trakk også frem at det var mange kvinner var lunkne og likegyldige i forhold til stemmerettskampen og at «disse var sagens værste modstandere». Foredraget avsluttet med at to spørsmål ble løftet frem for diskusjon:

  1. Er det rimeligt og retfærdigt, at kvinder faar stemmeret?
  2. Vil det være til gavn for vort samfund og for dem selv, at de faar stemmeret?

Det første punktet vakte ingen diskusjon, mens det andre gav anledning til et ordskifte.

Marie Høeg holdt fire foredrag om kvinnesaken og stemmerettens betydning for medlemmene i diskusjonsforeningen i årene 1896-1901.

Nasjonalt nettverk
Marie Høeg hadde et nasjonalt nettverk i kvinnesaksmiljøet. Hun meldte seg inn i Kvinnestemmerettsforeningen (KSF) i 1895 og stod på Gina Krogs side i striden som oppstod i 1898. Mens KSFs formann, Hagbard E. Berner, og nestformann, Anna Rogstad, mente at man skulle gå inn for begrenset stemmerett for kvinner, var Gina Krog og Marie Høeg kompromissløse: Alle kvinner skulle ha samme rettigheter, på lik linje med menn.

Etter at Landskvinnestemmerettsforeningen (L.K.S.F.) ble stiftet av Gina Krog som følge av striden, opprettet Marie Høeg Hortens ledd av L.K.S.F. Den 26. januar 1898 ble det holdt et møte i diskusjonsforeningen der Høeg oppfordret medlemmene til å melde seg inn i lokalforeningen – det var viktig for ledelsen å mobilisere medlemmer og støtte for stemmerettssaken utenbys fra.

Marie Høeg mente at spørsmålet om stemmerett for kvinner var hevet over partipolitikk. På et møte i diskusjonsforeningen 25. januar 1899, løfter hun frem det poeng at visse høyrefolk fra Horten og statsminister Hagerup (H) hadde talt for saken, mens Venstre ikke hadde programfestet stemmerett for kvinner. Det var derfor ikke riktig å kalle det for en venstresak, slik enkelte gjorde i debatten.

Samfunnsengasjement
I 1896 ble også Hortens Sanitetsforening stiftet. Marie Høeg ønsket at man der skulle ta opp kampen mot tuberkulosen, og i 1901 nedsatte sanitetsforeningen en komité på seks personer som skulle arbeide for saken. Høeg var formann og de andre var medlemmer av diskusjonsforeningen. Etter en tids innsats ble det klart at tuberkuloseproblematikken krevde en sterkere innsats, og Marie Høeg stiftet derfor Horten Tuberkuloseforening 11. mars 1903. I diskusjonsforeningens møteprotokoll fra 1903, kan man lese at det var kvinner fra denne foreningen, samt fra Hortens ledd av L.K.S.F., som var med på stiftelsesmøtet.

Til tross for at hun selv ikke var avholdskvinne, engasjerte Høeg seg også i avholdssaken. I mars 1897 arrangerte hun møte i diskusjonsforeningen om temaet og et par måneder senere kom hun i et foredrag inn på avholdsbevegelsens betydning for kvinnesaken i USA, der stemmerett var ansett som kvinnenes eneste anledning til å hindre salg av alkohol og dermed forhindre drukkenskap.

Fotografen Høeg
Marie Karoline Ludvikke Høegh ble født 15. april 1866 i Langesund – faren Hans Jacob Høegh sin fødeby. Moren, Bolette Jensine, f. Nordby, kom fra Tønsberg. Marie fikk tidlig elevplass hos en fotograf i Brevik, og videreutviklet seg siden som fotograf i Finland. Der hadde hun blant annet eget fotoatelier i Ekenäs og Hangö. Det er mulig hun i perioden i Finland også gikk i lære hos en utdannet fotograf i Russland. I 1892/92 annonserte hun i alle fall med at hun hadde videreutdannet seg som fotograf ved en av utlandets større atelierer. Mens de holdt til i Horten (1895 – 1903) var verdige portretter av byens borgere, i tillegg til en rekke byprospekter, Høeg og Bergs hovedgeskjeft og inntektskilde.

På 1970-tallet dukket det opp en serie fotografier etter de to kvinnelige fotografene. En rekke selvportretter av Marie Høeg vitner langt på vei om hennes personlighet. Den sterke kvinnesaksforkjemperen leker seg med både portrettgenren og utfordrer samtidens normative syn på kjønn og roller. Hun tøyer grensene for tradisjonell fremstilling av det kvinnelige og det mannlige ved å opptre som ulike identiteter: kortklippet med en flott mustasje, som polfarer i pels, ikledd undertøy med sigaretten hengende i munnviken, som gambler ikledd knebukser og hvit skjorte. Portrettene er humoristiske, men har en klar brodd – og må ha virket sterkt provoserende i sin samtid.

Et lite utvalg av Marie Høegs selvportrett – utlånt av Preus Museum – ses i galleriet under:

Etter Horten
I 1903 flyttet Marie Høeg og Bolette Berg til Kristiania. Engasjementet innenfor kvinnesaken og kvinnestemmerettsaken fortsatte, og i årene 1909-13 ledet Høeg Kristianias ledd av L.K.S.F.

Det profesjonelle arbeidet til de to kvinnene ble nå knyttet sterkere opp mot kunst og kunstformidling. I Rådhusgaten 11 åpnet de Berg & Høegs kunstforlag A/S, samt en gros papirforretning – og Marie Høeg ble valt til nestformann i Kunstforleggerforeningen. I 1914 kom trebinds-verket, «Norske kvinder» ut. Marie Høeg var medredaktør og initiativtager til bøkene, som omtaler en rekke av tidens fremtredende kvinner.
Marie Høeg og Bolette Berg bodde sammen i Kristiania resten av sine liv.

Kilder: