Thea Ebbell

Thea Ebbell fotoDorothea Margrethe (Thea) Ebbell (1844-1919) var en aktiv samfunnsdebattant som ikke var redd for å dele sine meninger med offentligheten. En viktig sak for Ebbell var kvinners stemmerett. Gjennom organisasjonsarbeid, aviser, tidsskrifter og foredrag oppfordret hun kvinner til stå sammen. Hun satt i bystyret i Drammen som representant for avholdsfolket tidlig på 1900-tallet.  

Thea Ebbell var født i Bergen i 1844, men vokste opp på Lerberg i Hokksund. Hennes far, Christian Rasmus Hansson, var sorenskriver i Eker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Hun giftet seg med sorenskriverfullmektig Joachim Ebbell fra Grimstad i 1866 og flyttet til hovedstaden. I 1877 ble Thea enke med omsorg for tre barn, to gutter på 10 og 8 år og en datter på 2 år. Datteren Inger døde i ung alder. Thea Ebbell døde i april 1919 og ligger gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Uten inntekt og faglig utdannelse, men med gode kunnskaper og mange interesser, startet hun en karriere som lærerinne. Det skulle vise seg å være den rette veien for henne og hun flyttet etter hvert til Drammen hvor hun hadde slektninger. Her fikk hun skolepost ved Frkn. Wulfsberg og Bordoes pikeskole. Hun underviste blant annet i historie og religion – emner hun var spesielt opptatt av også utenom skolen. Hun avsluttet sin yrkeskarriere ved Drammens latinskole.

Samfunnsengasjement
Thea Ebbell var opptatt av at kvinner gjennom sin dyktighet fikk anerkjennelse. Selv viste hun vei gjennom sitt arbeid som lærer, sitt politiske engasjement, sin rike produksjon av artikler og innlegg i lokalaviser og riksaviser, i tidsskrifter som Urd, Husmoderen, Nylænde og Norsk skoletidende og gjennom diverse foredrag. Bredden i hennes interesser fremgår av kildene. Her kan vi lese om et dypt engasjement for mishandlede barn og motstand mot barnearbeid. Eller hennes bekymringer for alkoholens sosiale skadevirkninger i samfunnet og i familien. Hun behandler også teologiske problemstillinger og diskuterer moralske spørsmål. Ebbell oppnådde dessuten å få en dansk utmerkelse for sitt engasjement for dyrebeskyttelsen.

Thea Ebbell kan tolkes som radikal og konservative på samme tid. Hun har en radikal ambisjon om å oppnå likeverd mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder, men er samtidig en dyp forsvarer av borgerlige verdier, familien og ekteskapet. Thea Ebbell hadde en sterk forankring i sin kristentro, men er kritisk til maktutøvelsen i Den Norske Kirke. Institusjonene skulle basere seg på likeverd mellom kjønnene og nettopp kampen for likeverd ble en rød tråd i mye av hennes arbeid. Hun kjempet en kamp for de undertrykte i samfunnet og mot utøvelse av makt på bekostning av svakere grupper. Kvinner måtte tro på kvinners evner og de kvinnene som sto på politiske lister, måtte få kvinnenes stemmer.

Den simple hemmelighed
Hun tok ofte utgangspunkt i lærerinnens situasjon – både kampen for kvinners utdannelse, for lik lønn og for kvinner som skoleledere. Blant annet er hun dypt frustrert over hvordan ” […] den ene pigeskole efter den anden gikk over til mandlige bestyrere; ikke saameget som et fagkursus for unge piger kunde oprettes, uden at det var en mand, som grep initiativet.” ”De skulde vist, hva de duede til; deri ligger den hele simple hemmelighed.”

Ebbell mente at kvinnene skulle ha tatt utdannelsesspørsmålet i egen hånd og selv opprettet utdannelsesinstitusjoner. Det er med overgangen til fellesskolen (folkeskolen 1889) hun gir uttrykk for en irritasjon over et manglende initiativ blant kvinnene.

Lad dem benytte anledningen!
25. november 1910 var det kommunevalg – og allmenn stemmerett for kvinner ble praktisert for første gang. I en avisartikkel i Morgenbladet fra 16.11.1910 [Kvinderne og kommunevalget], skriver Ebbell en appell til kvinner om å benytte stemmeretten. I innledningen stiller hun spørsmål om hvorfor kvinner ikke hadde en egen kvinneliste. Hun spør retorisk om det er ”[…] fordi de har saa liten tillid til kvinders tro paa kvinder?” Her hevder hun at ”[…] mænderne har for stor tilbøielighet til at holde sammen, har formegen solidaritetsfølelse, og kvinderne har altfor liten.” I artikkelen peker hun på hvilke områder kvinners deltakelse i politikken kan ha særlig betydning. Først og fremst er det spørsmål innenfor det moralske og åndelige området, det er arbeidet for syke og fattige kvinner og barn, det er ”sundhetsvæien”, boligsituasjonen med mer. Hva ville vel ikke en ”kvindelig sundhetsinspektør” kunne utrette for reinsligheten. ”Men kvinder vil idethele aldrig faa vise hva de duer til, saalænge der ikke er nogenlunde rimelig antall kvinder med blant dem,[…]” Hun avslutter med en appell: ”Og lad kvinder forstaa: Det er kvinder som paa valgdagen maa bære kvinder frem. De har anledning til det nu; Lad dem benytte anledningen.”

Organisasjonsliv
Thea Ebbell deltok i kommunepolitikken i Drammen som valgt representant for Avholdspartiet, men var også med i byens organisasjonsliv. Hun var blant annet aktiv i Drammen kvinneråd som var en paraplyorganisasjon for sosiale kvinneforeninger i byen. Dette var en lokal utgave av Norske kvinners nasjonalråd. Ebbell er ikke oppført som medlem av Drammen Kvinnsaksforening (1896), men derimot den mer radikale Drammen krets av Landskvinnestemmerettsforeningnen (L.K.S.F) fra 1898. I en periode satt hun også i styret. Også denne foreningen hadde det organisatoriske talentet Betzy Kjelsberg tatt initiativet til å stifte. I deres årsberetning fra 1909 (januar 1910) takkes både Ebbell og Kjelsberg for de foredrag (også nasjonalt) de hadde bidratt med for ”[…] at vække kvindernes interess for samfundsarbeidet i det heletat og særlig for den politiske stemmerets benyttelse ved høstens valg.” [stortingsvalg]

Der den yngre Betzy Kjelsberg tok utgangspunkt i erfaringer fra privat handel og kontor og etter hvert husmorrollen, hadde den 22 år eldre Thea Ebbell sin yrkeserfaring som lærer og husmor. De var begge en del av det samme miljøet i Drammen – et relativt lite, men aktivt foreningsmiljø der kvinner skulle søke kunnskap og innflytelse.

Kilder:
Arkivet etter Thea Ebbell, Drammen byarkiv

Thea Ebbell_70 år