Valgdeltakelse i Buskerud 1901 – 1913

Valgdeltakelsen blant menn i landkommunene i Buskerud amt er relativt høy allerede ved valget i 1901 (48,7 %) og stiger gradvis gjennom vår periode (68,7 %). Også for kvinnene starter man på et relativ høyt nivå i 1901 og har i 1910 den nest høyeste deltakelsen i landet. Det er særlig flatbygdene sør i fylket hvor oppslutningen blant kvinnene er betydelig. Også her er det stor variasjon.

For eksempel deltok det ingen kvinner ved kommunevalget i fjellbygda Hemsedal i 1910, mens det i nabobygda Ål deltok 66,6 % kvinner. I likhet med de nasjonale tallene er det naturlig nok større oppslutning i byene også i Buskerud, men forskjellene mellom by og land er mindre her enn i mange andre fylker.

Kommunevalget 1901
Ved kommunevalget i 1901 hadde menn allmenn stemmerett. Kvinner med egen inntekt eller som levde i formuesforhold fikk også stemme. I Buskerud amts landkommuner var det 15 489 menn og 9 214 kvinner med stemmerett i 1901. Ved valget stemte 48,7 % menn og 15,2 % kvinner.

Valgdeltakelsen i byene var i regelen langt høyere enn på landet. Dette gjelder særlig for kvinnene. I Drammen deltok 2045 menn (54,3 %) og 941 kvinner (41,9 %) og i Kongsberg 453 menn (47,3 %) og 215 kvinner (32 %).

Kommunevalget 1904
Fra kommunevalget i 1904 er det lite statistisk materiale tilgjengelig. Fra landkommunene i Buskerud amt stemte 1899 av 9550 kvinner (19,9 %) og 7438 av 15 632 menn (47,6 %).

For byene i Buskerud finnes det kun statistikk fra Hønefoss. Her stemte 216 av 315 kvinner (68,6 %). Tilsvarende stemte 279 av 349 menn ved dette valget (79,9 %).

Kommunevalget 1907
I Buskerud amts landkommuner var det 16 817 menn og 10 364 kvinner med stemmerett i 1907. 56 % av mennene og 25,1 % av kvinnene avgav stemme. Det var med andre ord en økende valgdeltakelse for begge kjønn sammenlignet med 1901 og 1904.

Det var stor variasjon i valgdeltakelsen blant kvinnene i Buskerud. I Hemsedal var det ingen kvinner som deltok ved valget. Hol hadde 1,6 % deltakelse og i Nes 2,5 %. I andre landkommuner sør i fylket var deltakelsen langt bedre. 56,4 % av kvinnene i Røyken deltok og 53,5 % i Øvre Eiker.

I byene Drammen og Kongsberg var det relativ høy deltakelse dette året. I Drammen deltok 63,4 % menn og 51,1 % kvinner. I Kongsberg deltok 68,4 % menn og 52,9 % kvinner. I begge disse byene lå valgdeltakelsen blant kvinnen om lag som i de beste landkommunene.

Kommunevalget 1910
Ved kommunevalget i 1910 hadde kvinner allmenn stemmerett på lik linje med menn. Totalt 17 986 menn og 17 691 kvinner var stemmeberettiget fra landkommunene. Av disse deltok 63,7 % menn og 37,5 % kvinner. Relativt sett var dette den nest høyeste deltakelsen blant kvinner i hele landet – kun overgått av Akershus. Det er liten variasjon i deltakelsen fra hver kommune, men Hemsedal og Ål skiller seg likevel ut på hver sin kant. I Hemsedal deltok ingen kvinner ved årets valg, mens i Ål deltok 66,6 % av kvinnene.

I Drammen deltok 74,4 % menn og 56,8 % kvinner og i Kongsberg tilsvarende 73,6 % menn og 61,8 % kvinner.  I Hønefoss var det svært god deltakelse med hele 93,8 % menn og 82,3 % kvinner.

Kommunevalget 1913
Totalt 18 884 menn og 18 782 kvinner var stemmeberettiget ved valget i landkommunene.  Av disse deltok 68,7 % menn og 46,1 % kvinner. Vi ser en klar vekst i antall kvinner som stemte ved dette valget. Vi ser også at oppslutningen i Buskerud begynner å bli ganske lik mellom by og land ved dette valget.

Ved valget i 1913 hadde kommunene Hol, Nedre Eiker og Ål alle over 60 % deltakelse blant kvinner med henholdsvis 69,6 %, 66,1 % og 61,0 %. Hemsedal økte fra ingen deltakelse tre år tidligere til hele 57 % i 1913. Lavest deltakelse hadde Flesberg kommune med 5,4 %.

I Drammen deltok 74,9 % menn og 55,6 % kvinner ved årets valg. I Kongsberg var det tilsvarende 69,4 % menn og 50,4 % kvinner som avgav stemmer.

Les mer om innvalgte kvinnelige kommunestyrerepresentanter i ulike kommuner i Buskerud (1901 – 1913) her.

Kilder: